Ikke lett å glemme!
A podcast by Marianne Danielsen
95 Episodio
-
God sommer! ☀️
Pubblicato: 22/06/2025 -
En samtale med Sissel Gran om aldring og demens
Pubblicato: 17/06/2025 -
Min følelse av avmakt i møte med Erna
Pubblicato: 15/06/2025 -
«Hvis jeg får demens, vil jeg dra til Sveits.» - om aktiv dødshjelp med filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri
Pubblicato: 10/06/2025 -
Send meg et brev!
Pubblicato: 08/06/2025 -
Når demens rammer midt i livet – med lege og forsker Gøril Grøntvedt
Pubblicato: 03/06/2025 -
Veien min til utbrenthet og sykemelding
Pubblicato: 01/06/2025 -
Hvordan fungerer egentlig tildeling av sykehjemsplass?
Pubblicato: 27/05/2025 -
Helsearbeideren som ikke tør å stå frem
Pubblicato: 25/05/2025 -
Demens og kommuneøkonomi – en ærlig samtale med byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge
Pubblicato: 20/05/2025 -
Erna har invitert meg til en prat! Hva skal jeg formidle?
Pubblicato: 18/05/2025 -
Full åpenhet i samtale med Else Kåss!
Pubblicato: 13/05/2025 -
Mamma skulle ha vært der!
Pubblicato: 11/05/2025 -
Dag Otto Lauritzen om å sakte miste sin far, sin mor og sin søster til demens.
Pubblicato: 06/05/2025 -
Det er snart stortingsvalg. Men hvilke partier prioriteter demensbehandling?
Pubblicato: 04/05/2025 -
Magnar fikk 20 millioner til å forske på barnedemens
Pubblicato: 29/04/2025 -
Når omsorg blir for dyrt for samfunnet
Pubblicato: 27/04/2025 -
Om pårørenderollen og de digitale utfordringene
Pubblicato: 22/04/2025 -
Statsforvalteren svarte meg. Men hva skjer nå?
Pubblicato: 20/04/2025 -
Ikke all demens er Alzheimer – lær mer om Lewy Body demens
Pubblicato: 15/04/2025
Hva skjer når en av dine nærmeste blir rammet av demens og du blir pårørende? Jeg, Marianne, har vært pårørende til min mamma, Gretha, i 14 år. Nå har jeg blitt selvutnevnt ekspert på pårørenderollen og vil dele det jeg lærer. Jeg setter pårørenderollen i sentrum og kjører en 360 graders gjennomgang på alt jeg har erfart og opplevd, hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hva jeg ikke visste eksisterte. Jeg vet vi er mange pårørende til demens i dag, og vi blir dessverre enda flere for hvert år. Og min erfaring er at vi alle går parallelle, ensomme stier, når vi kunne gått sammen.
